IP-telefoni er under rask utvikling. Merk følgende hovedpunkter:
IP-telefoni er knyttet til konvergering av tale- og datanett
IP-telefoni består av "2 deler": signalering og overføring av mediastrøm. Begge deler gir dataverdenen store utfordringer.
IP-telefoni er kommet for å bli, og vi har bare sett begynnelsen
Anvendelser IP-telefoni er det "store" begrepet som dekker alle situasjoner hvor tale overføres i pakker over datanett. Det er flere betegnelser som tildels brukes om hverandre:
PC-brukere som snakker sammen, Voice on the Net (VON) Ivrige PC-brukere startet det hele, basert på at man har (eller finner) hverandres IP-adresse og bruker programvare i endepunktene som skjønner hverandre. Status er fortsatt at man blir overrasket når man hører tale man forstår.
Voice over IP i bedriftsnettet (VoIP) Bedrifter med egne datanett mellom geografisk adskilte plasser finner det økonomisk lønnsomt å overføre tale over disse nettene. Man multiplekser inn talesignalet i den ene enden og tar det ut i den andre, uten at brukerne egentlig merker noen forskjell.
IP-telefonisystemer Her er det snakk om bedrifter som bygger ut sin telefoniløsning basert på IP fra bunnen av. Trenger egen gateway ut mot off. telenett, og bruker spesialapparater koplet mot LAN direkte. Full service Network (FSN) Dette er fremtidens telenett, hvor teleoperatørene innfører IP som fellesnevner for produksjon av ulike tjenester. IP-telefoni i en større sammenheng IP-telefoni omhandler overføring av tale på pakkesvitsjet datanett. Tilgrensende områder innenfor det vi litt rundt kan kalle "data-telefoni" er taleteknologi og tilgang til Internett-tjenester fra telefonterminaler. Taleteknologi omhandler talesyntese (konvertering av tekst til tale) og talegjenkjenning (konvertering av tale til tekst/data).
